Kunnskapsorganisasjon

Nils Pharo startet med å snakke om sosial navigasjon - altså navigering som tar hensyn til hva andre har gjort eller sagt innenfor det samme systemet.: lånemønstre, besøksmønster, anmeldelser, terningkast, tagging (folksonomier), osv.

Amazon er et markant eksempel.

Diskusjonen med Morville prøver jeg ikke å dekke - den fulgte jeg bare sporadisk på storskjerm i klasserom 568 sammen med 12-15 studenter.

Library of Congress gjør alle sine data tilgjengelige for gjenbruk - a la Amazon. LibraryThing viser hvordan høsting av data fra mange ulike kataloger kan brukes til å bygge personlige bibliotekkataloger raskt og enkelt. Også norske bibliotekbaser som tillater Z 39.50, kan utnyttes.

Kanskje kan en større del av samlingen (”den lange halen”) aktiveres dersom vi gjør bruk av korrelasjoner - “de som lånte A, lånte også B” - og av brukeranbefalinger - “glimrende bok!” I hvilken grad kan vi tenke oss en Amazon-modell for bibliotekkatalogene?

Andre faktorer må vi komme tilbake til: juridiske, økonomiske, teknologiske, holdningsmessige …

Ole Husby kommenterte: du tok opp allmenn innhøsting av katalogdata. Det er teknisk mulig, men bare NB og noen få andre vil få denne muligheten. Ellers vil BIBSYS bare gi adgang til postene en for en.

Bibliotekkatalogen sett fra nettdesignerens synsvinkel
v/ Are Halland, NetLife Research

Are Halland er informasjonsarkitekt i Netlife research (11 ansatte) - hovedfag i medievitenskap. Vi ser på virksomhetens innhold (det som skal formidles), brukerne og strategiene.

- Jeg tok nettstedet til et tilfeldig bibliotek - det nærmeste (Deichman) - og ble ikke opplyst. Forbedringspotensialet er meget stort. Google er dagens de facto standard for søking.

Ingen bryr seg om katalogene - bortsett fra bibliotekarene. Kjernen i biblioteket er Boka. Katalogen er en avsporing. B ikke K.

Tenk kjerne - med veier inn og veier videre. Flickr har bildet i fokus - ikke søkeverktøyene. Google og Sesam er selvsagte veier inn.

Kjernen trenger ikke ligge på nettstedet. De fleste videoene vi kan finne på YouTube ligger ikke lagret hos YouTube, men i blogger. (YouTube har thumbnails du kan klikke på).

Amazon sørger for veier inn - f.eks. fra blogger; og veier ut - som tips en venn!

Hva trenger brukerne for å velge en bok? De trenger tittel, forfatter, omslagsbilde og årstatt - men vanligvis ikke ISBN-nummer. Det bør være mulig å klikke på forfatternavnet for å få mer informasjon.

De trenger en kort beskrivelse av hva boka handler om (kan leserne skrive slike), en innholdsfortegnelse og gjerne leseromtaler.

De trenger opplysninger om hvilke bibliotek i nærheten som har boka tilgjengelig. En “tag cloud” for boka forteller hva leserne mener boka handler om.

Utlånstallene for den aktuelle boka kan være interessante. Syndikerte blogger der bibliotekarer anbefaler bøker kan berike “katalogopplevelsen”.

Den sociala bibliotekswebben - från låntagare till deltagare
v/ Harriet Aagaard (Stockholms Stadsbibliotek)

Stockholms stadsbibliotek er det største folkebiblioteket i Sverige - med 450 ansatte.

Det fysiske biblioteket påvirker nettbiblioteket og vice versa.

La oss si vi har et forfatterbesøk. Da vil vi kunne finne boken - og lære mer om forfatteren - og lese andre bøker av forfatteren - og kanskje finne liknende bøker.

Limit-prosjektet: brukerundersøkelse. Brukerne forsto ikke forskjellen mellom webb og OPAC. Førti brukere ble filmet mens de søkte etter svar på ca. seksti spørsmål. Ti bibliotek deltok (ikke Stockholm). Etter denne undersøkelsen ble mange nettsider forandret ….

Biblioteket.se er kontroversielt i Sverige. Åpner på Valentine-dagen 14. februar 2007. Vi startet i 2004. Men det tok lang tid. Vi krevde ting som våre leverandører ikke kunne levere.

• Dette er ikke et IT-prosjekt, men et bibliotekprosjekt.
• Det angår hele biblioteket.
• Det dreier seg om virksohetsutvikling og fornyelse.
• Samspill med lånerne.
• Økt synlighet, kunnskap og kompetanse.
• Bibliotek som varemerke: posisjonering
• Politisk legitimitet - hva er det?

Hva skjer om vi lykkes?

Dagens OPAC er ikke så ille - så lenge du ikke er er informasjonsarkitekt. Men lenger inn skjønner ikke brukerne hva som foregår. OPAC er et fult ord

the OPAC sucks, people are confused
it runs amok, committing its abuse
years and years and years ago, computers replaced cards
how come finding what i want is still so goddamn hard?

Hele teksten

I den nye katalogen kan brukerne “tagge” våre katalogposter. Vi bruker ordet etikett i stedet for ordet tag. De kan også anmelde boka - eller filmen - eller musikk-CDen (Harriets recensioner och betyg). Det finnes en åpen gjestebok som alle kan lese. De kan danne boksirkler. Det finnes en MoM-side: Skriv och tyck.

Man ska inte behöva gå till det fysiska biblioteket för att inspireras.

Det finnes temasider - som en halv side om Jugend och Art Nouveau.

Det er vanskelig å anvende katalogpostene på en funksjonell måte. De er fortsatt preget av kortkatalogenes struktur. Good metadata is expensive. The lack of metadata is even more expensive (Tom Hickey, OCLC).

- If you think education is expensive, you should try ignorance …. Derek Bok.  Navnet passer bra.

Ressurser

• Hele programmet
• LibraryThing - som nå, med over ni millioner bind, er det tiende største bibliotek i USA