Vi ønsker våre lesere god vinterferie, påskeferie, sommerferie og høstferie!

Smart, nyttig, godt tiltak! Hans P. Fosseng rapporterte fra torsdagen og fredagen. (Plinius).

Når det gjelder Jannica Heinström, har jeg sett på hennes artikkel i tidsskriftet Information research fra oktober 2003: “Five personality dimensions and their influence on information behaviour.”

Hellström tar utgangspunkt i personlighetspsykologi og studerer følgende spørsmål:

• How does neuroticism influence information behaviour?
• How does extraversion influence information behaviour?
• How does openness to experience influence information behaviour?
• How does agreeableness influence information behaviour?
• How does conscientiousness influence information behaviour

Det empiriske materialet hun bygger på – gjengitt i Tabell 2:

Pearson correlation analysis of information-seeking behaviour and personality traits

- kan etter min vurdering ikke brukes til å trekke noen konklusjoner av betydning.

Jeg sier dette fordi alle korrelasjonskoeffisientene i tabellen er svært lave. De ligger i området 0,11 til 0,24 – som betyr at personlighetsvariablene forklarer under ti prosent av variansen.

Sammenhengen mellom personlighetstrekk og informasjonsatferd er så svak at den er uinteressant. Jeg utelukker ikke at doktoravhandlingen er bedre fundert – det kan kanskje Hans Martin si noe om?

Lars Höglund oppsummerer selve avhandlingen.

Sven Nilsson har jeg stor sans for – men nr. 6 i 2006 er ennå ikke publisert på nettet – så hans artikkel får jeg ikke lest før jeg kommer inn til HiO.

Brukerprofiler

Jeg tror absolutt det er nyttig å se på ulike brukertyper – men har foreløpig mer sans for idealtypene (i Webers forstand) som er beskrevet i to aktuelle danske undersøkelser:

• Lånernes forventninger og krav til det hybride bibliotek(fagbibliotek, 2005-2006)
• Brugernes adfærd på folkebibliotekerne. Trafiktælling 2004.

Det er mulig at blogger og Wikipedia er ektefødte barn av det Hellström kaller Fast surfers – men jeg kunne godt tenke meg litt empiri før jeg erklærer meg enig. Er 2.0-pionerene virkelig “neurotic, easily distracted and lazy”? (Se sitat fra Cochrane under Ressurser).

I de amerikanske analysene av web 2.0-brukerne legges hovedvekten på alder – ikke på personlighet. Norsk mediestatistikk fra SSB peker i samme retning.

Tro og overbevisning

Hans Martin åpnet med å si:

- Debatten om “2.0″ er fyllt av tro og overbevisning, mye basert på alle som mener noe rimelig overfladisk om hvordan utviklingen vil gå.

Jeg tar det for gitt at alle debatter “er fylt av tro og overbevisning”. Og det er sikkert mange overfladiske innlegg. Men hvorfor bry seg om dem?

Jeg har større glede av å lese bidrag fra folk som ikke er overfladiske, men som har brukt mye tid og krefter for å skjønne hva som foregår. Da tenker jeg både på toppeksperter som Lorcan Dempsey, garvede nettbibliotekarer som Jenny Levine og Michael Stephens, erfarne norske bibliotekarer som Thomas Brevik og Magnus Enger – og atskillig andre.

Det er fullt mulig at de tar feil – men de er knapt lettvinte forståsegpåere.

Spådommer om framtida

Når det gjelder framtida, er det lett å spå om noen fenomener – og vanskelig å spå om andre. Jeg vedder gjerne en flaske champagne på at sola vil gå opp i morgen. Jeg nøler med å si det samme om skjørtelengden i 2008.

Raymond Kurzweil tok feil om bokas framtid. Gordon Moore hadde helt forbausende rett når det gjaldt datamaskinenes kapasitet. Per Ongstads ideer fra åttitallet, og foredragene på seminaret Bibliotek 2020 – som ble holdt høsten 1991 – var ikke helt bak mål. Det som ER vanskelig, er å skille de (rimelig) predikerbare prosessene fra de mer upredikerbare.

Hva betyr dette?

Deler av innlegget har jeg imidlertid problemer med å forstå. Hans Martin sier:

Dessuten mangler en forståelse av de ulike behov bibliotek – og læringssentre – skal dekke. Dette er det vanskelig å utdype her i dette mediet – noe som sier en god del om en kommunikasjonsform som definitivt har tilslutning av mange.

For meg blir dette uklart. Hvem er det som mangler forståelse? Taiga-gruppen? De amerikanske bibliotekarene som er engasjert i bibliotek 2.0? Vi som arrangerte Korgdagene? Og er det noe i veien med kommunikasjonsformen?

Ressurser

Heinströms artikkel bygger på doktoravhandlingen, som er tilgjengelig i fulltekst fra hennes hjemmeside. Artikkelen finnes på http://InformationR.net/ir/9-1/paper165.html

[Føyd til 2.2.07]

Hans Martin Fagerli (2004). Lett på nett. Internett som kunnskapsressurs. Bok og bibliotek.

Nationellt centrum för flexibelt lärande. Informationssökning. Kort sammendrag

Nathan Cochrane gir et kort og greit sammendrag i en konferanserapport (2003). Et sitat:

In her study last year, Fast Surfers, Broad Scanners and Deep Diver, on how personality affects our ability to find and absorb information, information literacy researcher Jannica Heinstrom found that “personality and approach to studying influence (our) information-seeking habits”.

Heinstrom splits her study of 305 Masters-level students into three broad camps, based on their approach to seeking information in their studies. She finds the neurotic, easily distracted and lazy “Fast Surfers” have difficulty formulating searches and then interpreting what they find.

“Deep Divers” are identified by their willingness to consider viewpoints and link ideas. Strategic thinkers, or “Broad Scanners”, are conscientious and have clear goals. The last two categories are highly motivated, Heinstrom says, and often able to find the information they seek, although for different reasons.

Jannica Heinström (2006). Fast surfing for availability or deep diving into quality – motivation and information seeking among middle and high school students. Recent work along the same lines as the study of university stdents.

Louise Limberg (1999). Experiencing information seeking and learning: a study of the interaction between two phenomena. God oversiktsartikkel – bygger på Limbergs viktige forskning fra tidlig på nittitallet

Tord Høivik (Plinius)

Korreksjon 9.2.07: Jeg skrev opprinnelig medianalder – som ville vært litt mer realistisk. Men det står faktisk average.

Taiga-gruppens hensikt er å sette i gang debatt om fagbibliotekenes framtid. Og jeg vet at det ikke er lett å få bibliotekarer (eller høgskoleansatte) til å diskutere framtida på ramme alvor. Det viste scenarieprosessen ABM-utvikling og ECON gjennomførte i 2005 – og scenariearbeidet HiO 2010, som jeg selv var engasjert i et par år før.

Omverdensanalyse og strategisk plan

Utfordringen til fagbibliotekene er todelt. For det første må sektoren undersøke og beskrive (tolke) de viktigiste relevante endringene utenfor bibliotekene. For det andre må bibliotekene velge strategier (handlingsveier) som tar hensyn til endringene.

Jeg tror det kan være fornuftig å skille diskusjonstema 1 – omverdensanalysen – fra tema nr. 2 – strategiplanen. Det er antakelig lettere å bli enige om nr. 1 enn om nr. 2.

På første dag av BOBCATSSS-konferansen i Praha presenterte folkebiblioteksjefen i Praha en omverdensanalyse jeg kan si meg enig i. Web 2.0 og konsekvensene av Moore’s lov sto sentralt.

Årsmeldingen fra Bergen Offentlige Bibliotek for 2006 slår an de samme taktene.

I ettertid vil trolig de store endringene i folks mediebruk – muliggjort av tilgangen på bredbånd i hjemmene – markere 2004-2006 som et tidsskille.

… Bibliotekets hovedutfordring blir å ligge i forkant teknologisk, og utvikle nye og gamle tjenester som matcher brukernes teknologi- og mediekompetanse.

Bredbåndsnettet tillater langt mer brukervennlige tjenester – og de nye brukergenerasjonene integrerer 2.0-nettet i sin hverdag.

Jeg tar det for gitt at gjennomsnittsstudenten (og skole-eleven) – i god tid før 2010 – vil ta løpende adgang til nettet som en selvfølge. Det gjelder enten de befinner seg hjemme, på et fysisk bibliotek eller ute på byen.

Det ser også ut til at noen få tjenester – av typen Google, Amazon, YouTube, MySpace og Wikipedia – etablerer seg som faste elementer i ungdommens hverdag. Det er fullt mulig at ett eller flere av disse firmaene blir utkonkurrert av et annet – slik AltaVista ble danket ut av Google. Men selve tjenestetypen forsvinner ikke med det første.

Bred enighet om det ytre

Jeg trenger knapt å fortsette. Endringene i våre omgivelser har blitt beskrevet av mange – og jeg ser ingen vesentlig forskjell i de faktiske beskrivelsene. Noen poengterer det nye i det nye – altså bruddene. Andre legger mest vekt på kontinuiteten.

Noen synes det meste er bra. Andre poengterer utviklingens uheldige sider. Men jeg har hittil ikke funnet noen rimelig anerkjent skribent som opererer med andre empiriske trender i den internasjonale bibliotekdebatten.

Meterologer – som Hans Martin – vet mye om usikkerhet. Men de varsler videre villig vekk. Og når det gjelder meterologiske trender – da først og fremst drivhuseffekten – begynner vi å få en internasjonal konsensus. Usikkerheten er sjelden absolutt. Sier Plinius, som ikke er meterolog, men statistiker. En faglig nabo, altså.

Stor uenighet om det indre

Neste spørsmål er langt vanskeligere. Hvordan bør fagbibliotekene planlegge sin framtid? Som tilskuer og kommentator synes jeg det er lettere å snakke om prosessene enn om de konkrete beslutningene. Jeg tror det er viktig at bibliotekarene – og spesielt lederne – faktisk beskriver sine egne tolkninger av endringene i verden og av utfordringene i de neste 5 til 10 årene.

Jeg tror vi bør hente inn mye mer data – og da mener jeg ikke ad hoc-informasjon, men tidsrekker som viser hva som skjer på mange ulike områder år for år – og til og med måned for måned. Altså en kombinasjon av kunnskapsbasert praksis og balansert målstyring. Et felles datagrunnlag fungere som en kjøl på en seilbåt: den stabiliserer skute uten å hindre bevegelse i mange ulike retninger.

Jeg tror det bør være rom for å stille vanskelige spørsmål uten å bli smurt inn med tjære og rullet i fjær. Begrepet “læringssenter” møter fortsatt mye motstand – som virker mer forankret i magen enn i hodet.

Ord som “bibliotek” og “bibliotekar” fungerer som ideologiske faner. For en lett tvisynt sosiolog framstår Bibliotekaren som en blanding av yrkesutøver og emissær. Har apotekene det på samme måte? De formidler jo mellom menneskene og medisinene? Er dette et fag eller en folkebevegelse?

Hvordan blir været framover?

Jeg kjenner ingen bibliotekar som ønsker å nedlegge bibliotekene og hugge hodet av bibliotekarene. Heller ikke Taiga-gruppen. De satser neppe på sin egen arbeidsløshet.

Men noen er nok bekymret for at miljøet reagerer langsomt og nølende på mye av det nye som skjer. Engasjert og høylytt debatt forfrisker. Hans Martin Fagerli er en av de som har gitt meg mest i de årene jeg har deltatt i miljøet. Derfor er jeg nysgjerrig på hvordan han vurderer fagbibliotekenes situasjon noen år fram i tiden.

Ressurser

Vendepunktet

Tord Høivik (Plinius)

Hans Martin Fagerli lot seg – vil jeg si – provosere av provokasjonene – og har kommentert med fynd og klem. Ragnar Nordlie og Unni Knutsen, som satt i arrangementskomiteen, har svart. Jeg (dvs. Plinius) svarer her på Korgbloggen: Hvordan blir været i 2010? Og så har vi kanskje en reell debatt om fagbibliotekenes framtid på gang.

Men de mange Korg 2.0-deltakere som ikke leser HiO-nytt, kan jo ikke vite dette. Derfor denne krysshenvisningen.

2.0 er over, men 2.0-diskusjonen fortsetter. Verden forandrer seg, og vi med den. For et år siden var det bare noen spredte stemmer som sa at to-null var viktig. I løpet av 2006 har begrepet plassert seg høyt oppe på bibliotek-Norges dagsorden.

Mer …

• lørdag: 6
• søndag: 24
• mandag: 135
• tirsdag: 126
• onsdag: 227
• torsdag: 596
• fredag: 485

Hva sier jussen?

Juristen Gunda Djupvik, som nettopp har skiftet jobb fra Nasjonalbiblioteket til NAV, var første kvinne ut.

Hvis databasen skal være vernet, må innholdet ha verkshøyde. NORART har trolig verkshøyde – på basis av utvelgelse av artikler samt indeksering og sammendrag av postene. NB har opphavsretten – også til deler av materialet. De ansatte i NB har ikke opphavsrett – siden de er ansatt for å gjøre den aktuelle jobben.

Det er ofte et poeng med databaser at de skal være så komplette som mulig. Da har de ikke verkshøyde.

Man kan ikke lage en privat kopi av en database.

Bruk i undervisning er tillatt hvis det ikke skjer i ervervsmessig øyemed. UiO går greit. BI har (antagelig) ikke samme mulighet.

Hva sier Biblioteksentralen?

Kjartan Vevle ville si noe om hvorfor BIBBI-datene ser ut som de gjør – og hvorfor de koster så mye penger. BS er kommersiell – men betaler ikke utbytte til sine eiere: kommuner og fylkeskommuner over hele landet.

BIBBI-dataene omfatter alle medier BS selger. Men hva er det sluttbrukeren har behov for? Trenger bibliotekar og bruker det samme?

Prisstruktur: de største betaler mest – de minste betaler minst. Alle får adgang til den smme basen – men de store bruker i praksis mer.

Våre katalogdata er innholdsproduksjon – tilpasset systemleverandørene.

Vårt ønske er å få til en rasjonalisering. Men norsk politisk kultur er skeptisk. Standardisering – blir ikke det litt Oslo? Ønsket om å gjøre det “på gamlemåten” er sterk – og mye ressurser brukes til å tilpasse våre data til lokale tradisjoner.

Data skal bare brukes lokalt. Men vi har ikke gått ut med straffereaksjoner mot gratispassasjerer.

Det er en god ide å trekke inn sluttbrukeren a la 2.0 – men det bør skje på et separat nivå – over den kjernen vi selv styrer.

Hvordan tenker Nasjonalbiblioteket?

Hovedmål: fokusere på brukeren. NB vil være kjernen i norsk digitalt bibliotek. Da må våre data være mest mulig tilgjengelige. Det betyr internett.

Mål: full digitalisering i løpet av 15-20 år. Vi har ca. 450.000 (norske) bøker – og har digitalisert 8.000.

NB må være den som har tillit, den som man kan stole på. Vi kan ikke gjøre så mye sprell, selv om vi ikke kan sprelle.

Vi må lage generelle grensesnitt der data kan hentes.

Vi skal lage spennende og fristende tjenester – som gir opplevelser. Vi har begynt – og skal gjøre mer.

Vi arbeider med å få på plass en policy om hvordan vi skal levere data. Vi jobber mye med å få avtaler (med rettighetshavere) som tillater oss å gjøre mer.

Vi arbeider også med automatisk generering av metadata. Data er lite standardisert på tvers av medietyper.

Nettstedet er oppdatert – og legger større vekt på synliggjøring av digitalt innhold. Vi forbedrer søkesystemet. Brukeren får bedre avgrensingsmuligheter.

Vi har bedt NKKI vurdere overgang til WebDewey.

OCLC

Før plenumsdebatten viste Unni Knutsen fram Open WorldCat. OCLC har tatt på alvor at vi må “være der brukeren er”. Ingen norske bibliotek er med i WorldCat …

I Danmark er bare Danmarks Pædagogiske Bibliotek med i OCLC.

Hun viste også fram muligheten “Search for an item in a library near you“. Men har OCLC lov til å gjøre disse katalogdataene synlige i Amazon og andre nettsteder?

- Når en gjør data tilgjengelige, må de gjøres tilgjengelige for søk, svarte Gunda Djupvik. Begrepet implicit consent blir mye diskutert for tida. Å levere data innenfor åpne gratis søketjenester må være OK.

- Hvis Bergen Off. bibliotek abonnerer på BIBBI-data – og ønsker å legge dem på Google – vil BS sette seg mot dette? – Nei, svarte Vevle. – Men MARC-postene bør ikke legges ut – for de er av primær interesse for andre bibliotek.

Forretningsmodellen til BS er ikke bærekraftig på sikt, sa Tor Arne Dahl.

Vevle var enig – men da må vi finne en ny måte å finansiere dette på. Katalogdata er politikk.

Ole Husby: BIBSYS-dataene er fritt tilgjengelige i MARC-format.

Etter en kaffepause var det David Massey (BIBITS) og Ole Husby (BIBSYS) som innledet til plenumsdebatt. Som ordstyrer kunne jeg ikke blogge … men det ble en interessant diskusjon, selv om konferansemettheten nok begynte å senke seg over deltakerne.

Korg 2.0 reiser en rekke strategiske spørsmål – og mange støttet tanken om en mer omfattende prinsippiell debatt om biblioteksystemenes framtid – helst med en skriftlig dokumentasjon – i åpne fora.

Ragnar Nordlie ønsket adjø og velkommen ved neste korsvei.

Ressurser

• Plinius. Digital og sosial 2.0 – om katalogene. Fra bibliotekkonferansen i Bergen 30.11. – 1.12.06
• Systemleverandørene. Nettsted
• Lorcan Dempsey’s weblog. Nyeste post (23. januar) om ERAMS : Electronic Resource Access and Management Services.
• Klassisk post (14. mai 2006): Lifting out the catalog discovery experience: - I have been talking to a variety of groups in recent weeks, and the future of the catalog has risen to the top of the list in discussion and questions. The catalog is a topic of major debate. However, this discussion is really raising a set of broader issues about discovery and about the continued evolution of library systems, including the catalog, in a changing network environment.

Brugerdreven innovation – det er nøkkelordet, sa de danske innlederne. som i elegant samspill oppe på scenen snakket om:

”Brugerens bibliotek” – danske erfaringer med ”Bibliotek 2.0” v/ Stine Staunsager Larsen og Thomas Angermann.

Folk bruker ikke bibliotekene i samme grad som tidligere: library bypass.

- Hva betyr web 2.0-bølgen og de sosiale medier for bibliotekene?

Hyperkompleksitet

Vi har gått fra industri- til vitenssamfunn. Industrisamfunnet bygger på relativt enkle modeller for produksjon og utvikling. Hvis vi bare utnytter vår rasjonalitet og arbeider hardt, kan vi lage tilnærmet perfekte systemer. Som bibliotekkatalogen. Kontroll står sentralt.

I vitenssamfunnet eksisterer det en hyperkompleksitet. Kompleksitetens grader og former er i stadig bevegelse. Viten er dynamisk og i konstant forandring.

Vi er vant til statisk viten – lukket inne i en bok (TH: kodifisert i en kodeks) . Men viten oppstår og eksisterer i relasjoner – i samtaler. Den digitale teknolog gjør det mulig å forholde seg til og utnytte den løpende, levende kunnskap – som eksisterer i samtalens form.

Dette er uvant for bibliotekene, som er opptatt av kontroll og etablerte skjemaer for koding og gjenfinning.

Vi har forventet at brukerne skulle tilpasse seg bibliotekenes systemer.

Vi har utviklet digitale ressurser – som Bibliotekernes netguide. Den har vi fortsatt. Den omfatter fem tusen lenker – og skal avspeile nettet. Men vi overveldes. Eller den digitale referansetjenesten: Biblioteksvagten.dk.

Problemet er igjen: vi har ikke nok kapasitet.

Hastighet i sentrum

Ute på nettet, i de sosiale media, spør brukerne hverandre – og får svar umiddelbart. Hastighet er umåtelig viktig. Viten dreier seg ofte om underholdning heller enn autoritet.

Jeg stilte samme spørsmål til et sosialt nettsted og til Biblioteksvagten. Det første svaret kom etter en time (uten referanser) – det andre etter tre dager (med referanser). Det første var best – for meg – der og da.

Kvalitet skifter innhold. Aktualitet betyr her og nå.

En femtenåring har tjue tusen MP3-filer på sin datamaskin. Han har nødvendigvis høy kompetanse i praktisk gjenfinning. Alle er i en eller annen forstand bibliotekarer.

“Jeg gider ikke læse bibliotekarenes anmeldelser – jeg vil heller lese andre brugeres anmeldelser”. Jeg stoler på mennesker som meg selv …

“Jeg bruger kun email hvis jeg skal snakke med gamle mennesker” … (15-åring) .

Informasjon og identitet

Informasjon og forbruk er identitet. I MSN kan du velge å la alle følge med på hva du lytter til akkurat nå.

• Stikkord: lek – prestasjon – dømmekraft – networking – transmediell navigasjon – nysgjerighet
• Brukernes verdier: konkurranse – feil er OK – gjør det selv.

Skifte fra content (innhold) til kontekst (samtalen)

Vi må arbeide annerledes enn vi pleier. Vi kan ikke forberede lenge og vel før vi implementerer. Vi trenger en organisasjon i konstant forandring – med høyt refleksjonsnivå. Som betyr en ny faglighet – og en ny bibliotekutdannelse.

Vi må prioritere utviklingsarbeidet i den virtuelle verden. I Roskilde har vi flere virtuelle enn fysiske besøk. Men bare tre i IT-seksjonen mot førti i det fysiske biblioteket.

Beta er OK. Det er bibliotekarene som insisterer på feilfrihet. Vi må tillate noen feil – hvis vi kan levere hurtig.

Kjernekompetanser

Hva er våre kjernekompetanser? Alle diskusjoner om 2.0 fører hit. Vi må gå inn og definere våre verdier på ny. Vi trenger ikke masse penger til tekniske løsninger – vi må arbeide på det strategiske planet.

Hvordan kommer vi videre? spurte Torkel Hasle. Hva er neste skritt?

- Kanskje vi kan avslutte noen 1.0-prosjekter (Netguide, Bibliotekvagten) – og bruke midlene på en langt mer brukerinvolvert utvikling.

Skal vi ha vesenet og bransjen med, må vi ha en felles strategi. Vi kan søke om penger fra Bibliotekstyrelsen (Udviklingspuljen) – men bare en gang i året. Langsommeligheten er et problem. BS er oppmerksom på dette.

Vi har en meget liten prosjektgruppe – og inviterer jevnlig til verksteder og arrangementer på vår weblogg.

Hva er årsakene til det nye? spurte Pål Lykkja.

Jeg tillater meg å legge en lenke til artikkelen Kniven på strupen, som handler om de brede sosiale drivkrefter …

***

Deretter overtok Tord Høivik (Plinius) med Fagbibliotek 2.0 som tema.

- Jeg har laget et foredragsnotat om Fagbibliotek 2.0 (som er mer omfattende enn det som blir tatt muntlig) og en visningsversjon av Taiga-tesene. Begge i stor font til visning på storskjerm.

Taiga-tesene ble også delt ut på papir – og deltakerne diskuterte innholdet i smågrupper. Til slutt ble de bedt om å vurdere tesene på en vanlig bokstavkarakterskala. resultatet var

• A -  4 %
• B – 39 %
• C – 43 %
• D – 11 %
• E -  3 %
• F-  0 %