Hvordan blir været i 2010?

Taiga-tesene, som Hans Martin Fagerli tar avstand fra (se HiO-nytt 29.1.07), ble utformet for å provosere. Derfor er de skarpere i formen, og også litt mer frynsete i kanten, enn det vi er vant til å høre fra en gjeng seriøse fagbibliotekarer.

En gjennomsnittsalder på 28 år i 2010 – det ser ikke ut til å være en trykkfeil – er helt usannsynlig. Men jeg tror ikke det er lurt å si: noe er åpenbart galt – derfor er alt galt.

Korreksjon 9.2.07: Jeg skrev opprinnelig medianalder – som ville vært litt mer realistisk. Men det står faktisk average.

Taiga-gruppens hensikt er å sette i gang debatt om fagbibliotekenes framtid. Og jeg vet at det ikke er lett å få bibliotekarer (eller høgskoleansatte) til å diskutere framtida på ramme alvor. Det viste scenarieprosessen ABM-utvikling og ECON gjennomførte i 2005 – og scenariearbeidet HiO 2010, som jeg selv var engasjert i et par år før.

Omverdensanalyse og strategisk plan

Utfordringen til fagbibliotekene er todelt. For det første må sektoren undersøke og beskrive (tolke) de viktigiste relevante endringene utenfor bibliotekene. For det andre må bibliotekene velge strategier (handlingsveier) som tar hensyn til endringene.

Jeg tror det kan være fornuftig å skille diskusjonstema 1 – omverdensanalysen – fra tema nr. 2 – strategiplanen. Det er antakelig lettere å bli enige om nr. 1 enn om nr. 2.

På første dag av BOBCATSSS-konferansen i Praha presenterte folkebiblioteksjefen i Praha en omverdensanalyse jeg kan si meg enig i. Web 2.0 og konsekvensene av Moore’s lov sto sentralt.

Årsmeldingen fra Bergen Offentlige Bibliotek for 2006 slår an de samme taktene.

I ettertid vil trolig de store endringene i folks mediebruk – muliggjort av tilgangen på bredbånd i hjemmene – markere 2004-2006 som et tidsskille.

… Bibliotekets hovedutfordring blir å ligge i forkant teknologisk, og utvikle nye og gamle tjenester som matcher brukernes teknologi- og mediekompetanse.

Bredbåndsnettet tillater langt mer brukervennlige tjenester – og de nye brukergenerasjonene integrerer 2.0-nettet i sin hverdag.

Jeg tar det for gitt at gjennomsnittsstudenten (og skole-eleven) – i god tid før 2010 – vil ta løpende adgang til nettet som en selvfølge. Det gjelder enten de befinner seg hjemme, på et fysisk bibliotek eller ute på byen.

Det ser også ut til at noen få tjenester – av typen Google, Amazon, YouTube, MySpace og Wikipedia – etablerer seg som faste elementer i ungdommens hverdag. Det er fullt mulig at ett eller flere av disse firmaene blir utkonkurrert av et annet – slik AltaVista ble danket ut av Google. Men selve tjenestetypen forsvinner ikke med det første.

Bred enighet om det ytre

Jeg trenger knapt å fortsette. Endringene i våre omgivelser har blitt beskrevet av mange – og jeg ser ingen vesentlig forskjell i de faktiske beskrivelsene. Noen poengterer det nye i det nye – altså bruddene. Andre legger mest vekt på kontinuiteten.

Noen synes det meste er bra. Andre poengterer utviklingens uheldige sider. Men jeg har hittil ikke funnet noen rimelig anerkjent skribent som opererer med andre empiriske trender i den internasjonale bibliotekdebatten.

Meterologer – som Hans Martin – vet mye om usikkerhet. Men de varsler videre villig vekk. Og når det gjelder meterologiske trender – da først og fremst drivhuseffekten – begynner vi å få en internasjonal konsensus. Usikkerheten er sjelden absolutt. Sier Plinius, som ikke er meterolog, men statistiker. En faglig nabo, altså.

Stor uenighet om det indre

Neste spørsmål er langt vanskeligere. Hvordan bør fagbibliotekene planlegge sin framtid? Som tilskuer og kommentator synes jeg det er lettere å snakke om prosessene enn om de konkrete beslutningene. Jeg tror det er viktig at bibliotekarene – og spesielt lederne – faktisk beskriver sine egne tolkninger av endringene i verden og av utfordringene i de neste 5 til 10 årene.

Jeg tror vi bør hente inn mye mer data – og da mener jeg ikke ad hoc-informasjon, men tidsrekker som viser hva som skjer på mange ulike områder år for år – og til og med måned for måned. Altså en kombinasjon av kunnskapsbasert praksis og balansert målstyring. Et felles datagrunnlag fungere som en kjøl på en seilbåt: den stabiliserer skute uten å hindre bevegelse i mange ulike retninger.

Jeg tror det bør være rom for å stille vanskelige spørsmål uten å bli smurt inn med tjære og rullet i fjær. Begrepet «læringssenter» møter fortsatt mye motstand – som virker mer forankret i magen enn i hodet.

Ord som «bibliotek» og «bibliotekar» fungerer som ideologiske faner. For en lett tvisynt sosiolog framstår Bibliotekaren som en blanding av yrkesutøver og emissær. Har apotekene det på samme måte? De formidler jo mellom menneskene og medisinene? Er dette et fag eller en folkebevegelse?

Hvordan blir været framover?

Jeg kjenner ingen bibliotekar som ønsker å nedlegge bibliotekene og hugge hodet av bibliotekarene. Heller ikke Taiga-gruppen. De satser neppe på sin egen arbeidsløshet.

Men noen er nok bekymret for at miljøet reagerer langsomt og nølende på mye av det nye som skjer. Engasjert og høylytt debatt forfrisker. Hans Martin Fagerli er en av de som har gitt meg mest i de årene jeg har deltatt i miljøet. Derfor er jeg nysgjerrig på hvordan han vurderer fagbibliotekenes situasjon noen år fram i tiden.

Ressurser

Vendepunktet

Tord Høivik (Plinius)

Advertisements

3 responses to “Hvordan blir været i 2010?

  1. Hans Martin Fagerli

    Tord har invitert meg til å svare her.

    Debatten om «2.0» er fyllt av tro og overbevisning, mye basert på alle som mener noe rimelig overfladisk om hvordan utviklingen vil gå. I Library Journal i 1992 skriver Raymond Kurzweil at «boka blir overflødig i begynnelsen av 2000-tallet. Vi er der nå – muligens i 5 år til. Det ER vanskelig å spå, det er tilogmed vanskelig å forutse framtida med utgangspunkt i statistikk.

    Det som manglet på seminaret og i debatten så langt, er noe bedre grunnlag for å vurdere hva bibliotekbrukerne trenger. Og vi er særdeles svake på å undersøke dette. Innenfor UH-sektoren kan jeg ikke huske at det er gjort slike undersøkelser de siste 10 årene. Kari Mitchell gjorde en slik undersøkelse rundt 1990. Den viste at nesten halvparten av høgskolestudentene ikke brukte biblioteket. Deprimerende hvis man er bibliotekmisjonær, muligens lett å forklare dersom man ser hvilke informasjonsbehov studenter i sin alminnelighet har. Library bypass er ikke noe nytt fenomen.

    Dessuten mangler en forståelse av de ulike behov bibliotek – og læringssentre – skal dekke. Dette er det vanskelig å utdype her i dette mediet – noe som sier en god del om en kommunikasjonsform som definitivt har tilslutning av mange.

    Men jeg kan antyde. Den finske bibliotekforskeren (og psykologen) Jannike Heinström har forsket på menneskers informasjonsatferd og funnet tre grupperinger: Deep Divers, Broad Scanners og Fast Surfers. Min hypotese er at de to første gruppene er gode brukere av tradisjonelle bibliotektjenester. Det er tilogmed mulig at de følger Paretos 20/80 regel. De utgjør 20% av brukerne og 80% av bruken. Tall fra HiO synes å bekrefte dette. Det henvises forøvrig til Jannikes doktorgradsarbeide. Se også Sven Nilsons «hjørne» i siste nummer av Ikoner (2006 nr sex – merk nummereringen!). Vi kan nesten si at bibliotekbruk har visse elitistiske trekk. I folkebiblioteksektoren er ikke dette god latin, i fagbiblioteksektoren er det en erkjennelse vi har vanskelig for å ta til oss. Vi vil så gjerne nå alle, og at alle skal trenge oss.

    Fast Surfers har aldri vært bibliotekbrukere, sporadisk ja, men ikke merkbare. 2.0-ideologien er denne gruppens mantra (de andre gruppene har sine). Fenomener som blogger og ikke minst Wikipedia er ektefødte barn av denne gruppen. Wikipedia er selve inkarnasjonen. Spørsmålet for fagbibliotekene er om denne gruppen i det hele tatt er interessante som brukere. De er allerede «library-bypassere», og har i liten grad vært noe annet. Nå vil de imidlertid fortelle oss hvordan vi skal drive bibliotek, og hva vi skal tilby. Da blir det selvsagt lagt vekt på hurtig tilgang, raske fakta, men ikke nødvendigvis fordypning og bredde.

    Ragnar Nordlie forsøkte i sitt innlegg å trekke opp en del motforestillinger av bibliotekfaglig art. Fortsett med det! Verden er dessverre kompleks. Vi må tegne et noe bredere bilde av nåtiden og hva vi har,før vi tar neste skritt.

  2. Tilbaketråkk: Bibliotek og bruker i 2.0-perspektiv « Kunnskapsorganisasjon 2.0

  3. Hans Martin Fagerli

    Det er ikke sammenhengen mellom søkeatferd og personlighetstrekk som jeg kommenterte, men de søkeatferdskategoriene som Heinström fant. Jeg har forsøkt å kople disse til ulike bruk av bibliotek.

    Og det er sikkert korrekt som Tord sier at korrelasjonen til personlighetstrekk er for svake. Ikke overraskende da heller ikke et og samme menneske kan plasseres i en besemt søkeatferdskategori – verken på et gitt tidspunkt eller over tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s